resident

\'rezidənt
1. noun
(a person who lives or has his home in a particular place: a resident of Edinburgh.) beboer
2. adjective
1) (living or having one\'s home in a place: He is now resident abroad.) hjemmehørende, bosatt
2) (living, having to live, or requiring a person to live, in the place where he works: a resident caretaker.) som bor på stedet
•
- reside
- residence

- residency

- residential

- residence hall

- in residence

- take up residence

I
subst. \\/ˈrezɪd(ə)nt\\/
1) beboer
2) gjest, hotellgjest
be a resident of være bosatt på, være bosatt i, bo på, bo i
II
adj. \\/ˈrezɪd(ə)nt\\/
bofast, fastboende, bosatt på et sted
• be resident at a college
bo på et college\\/universitet
resident in (overført) som ligger i, som finnes i
resident year in college forklaring: år da studenten bor på lærestedet

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce resident kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki resident kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. resident diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.