residence

noun
1) (a person\'s home, especially the grand house of someone important.) (embets)bolig, større hus
2) (the act of living in a place, or the time of this: during his residence in Spain.) opphold

subst. \\/ˈrezɪd(ə)ns\\/
1) opphold, beboelse
2) bopel, bosted, bolig, husvære, residens
• residence is required
søkeren må ha bopel på stedet
3) (overført) sete, residens, oppholdssted
be in residence bo på college eller universitet, bo i embetsbolig, bo i tjenestebolig, være hjemme
• the Queen is in residence
dronningen er hjemme (på slottet)
habitual residence (jus) fast bopel
official residence embetsbolig, tjenestebolig
(place of) residence hjemsted, oppholdssted
take up residence bosette seg, slå seg ned

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce residence kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki residence kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. residence diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.