origin

\'ori‹in
1. noun
(the place or point from which anything first comes; the cause: the origin(s) of the English language; the origin of the disagreement.) opphav, kilde, opprinnelse
- original
2. noun
1) (the earliest version: This is the original - all the others are copies.) original
2) (a model from which a painting etc is made: She is the original of the famous portrait.) original, modell
•
- originality
- originally

- originate

- origins

opphav
--------
oppkomme

subst. \\/ˈɒrɪdʒɪn\\/
1) (geografisk tilhørighet) opprinnelse, opphav, tilblivelse
• his country of origin is Sweden
hans fødeland er Sverige
• my place of origin is Oslo
mitt hjemsted er Oslo\\/jeg er opprinnelig fra Oslo
2) (familie) herkomst, opprinnelse, bakgrunn, avstamning, opphav (spøkefullt)
• he was of humble origin
han kom fra små kår
3) (om utgangspunkt) kilde, opphav, tilblivelse, opprinnelse, begynnelse
4) (anatomi, om muskel) utspring
in\\/by origin av opprinnelse, av opphav
the origin of opprinnelsen til
origin of coordinates (matematikk) origo
the origin of species artenes opprinnelse
origins opprinnelse, herkomst, opphav, tilblivelse, utgangspunkt, kilde
• what are his origins?
hvor er han fra?, hvor kommer han fra?
take\\/derive\\/have one\'s origin from\\/in ha sitt utspring i, ha sin opprinnelse i, ha sitt opphav i, utgå fra

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce origin kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki origin kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. origin diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.