route

1. noun
(a way of getting somewhere; a road: Our route took us through the mountains.) rute
2. verb
(to arrange a route for: Heavy traffic was routed round the outside of the town.) sende, dirigere
- route march

gate
--------
rute
--------
veg
--------
vei

I
subst. \\/ruːt\\/, militærvesen eller amer.: \\/raʊt\\/
1) rute, reiserute, linje, veistrekning
• the trains on route number 50 are always late
togene på linje 50 er alltid forsinket
2) (overført) vei, retning
3) (militærvesen) marsjrute
column of route (militærvesen) marsjkolonne
commercial route handelsvei
indirect route eller circuitous route omvei
II
subst. \\/ruːt\\/, militærvesen eller amer.: \\/raʊt\\/
1) sende (via en bestemt rute)
2) dirigere
• all mail was routed via New York
all posten ble dirigert via New York
3) (EDB) rute
4) (amer.) vise til rette, hjelpe til rette
• the operators routed the call
• most of the pupils tried to route the newcomer
de fleste av elevene prøvde å vise nykomlingen til rette

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce route kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki route kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. route diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.