revolt

rə\'vəult
1. verb
1) (to rebel (against a government etc): The army revolted against the dictator.) gjøre opprør
2) (to disgust: His habits revolt me.) vemmes, opprøres
2. noun
1) (the act of rebelling: The peasants rose in revolt.) oppreisning
2) (a rebellion.) opprør
•
- revolted
- revolting

opprør
--------
opprøre
--------
oppstand

I
subst. \\/rɪˈvəʊlt\\/
1) opprør, revolt, oppstand
2) vemmelse, motvilje, avsky
be in revolt være i opprør(stilstand)
rise in revolt gjøre opprør, reise seg
II
verb \\/rɪˈvəʊlt\\/
1) gjøre opprør, revoltere
2) bli opprørt, kjenne avsky for, kjenne avsky mot, vemmes over
3) by en i mot
be revolted by vemmes over
• I couldn\'t help being revolted by his behaviour
jeg kunne ikke annet enn å vemmes over oppførselen hans
revolt against gjøre opprør mot
revolt from\\/at snu seg bort fra, ta avstand fra
revolt to gå over til
• I will never revolt to the enemy
jeg vil aldri gå over til fienden

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce revolt kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki revolt kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. revolt diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.