repel

rə\'pel
past tense, past participle - repelled; verb
1) (to resist or fight (an enemy) successfully: to repel invaders.)
2) (to cause a feeling of dislike or disgust: She was repelled by his dirty appearance.)
3) (to force to move away: Oil repels water.)

avvise

verb \\/rɪˈpel\\/
1) drive\\/slå tilbake, avverge
• they quickly repelled the attack
de slo raskt angrepet tilbake
2) stå imot, avvise, vise fra seg, sky
• a good raincoat repels moisture
en god regnfrakk motstår fuktighet
3) avvise, tilbakevise, forkaste
• he repelled the suggestion
han avviste forslaget
4) virke frastøtende på, støte bort (fra seg)
• his unkempt beard repelled her
det uflidde skjegget hans virket frastøtende på henne
5) (fysikk) frastøte, repellere

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce repel kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki repel kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. repel diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.