oblige

verb
1) (to force to do something: She was obliged to go; The police obliged him to leave.) tvinge
2) (to do (someone) a favour or service: Could you oblige me by carrying this, please?) gjøre (noen) en tjeneste
•
- obligation
- obligatory

- obligatorily

- obliging

- obligingly

verb \\/əˈblaɪdʒ\\/
1) forplikte
2) tvinge
3) imøtekomme, gjøre til lags, gjøre en tjeneste, stå til tjeneste
• I do my best to oblige him
jeg gjør mitt beste for å imøtekomme ham
• could you oblige me with a match?
kunne jeg få låne en fyrstikk?
• please oblige me by shutting the door
vil du gjøre meg den tjenesten å lukke døren
• to oblige you
for å gjøre deg en tjeneste
• I\'m much obliged
jeg er veldig takknemlig
• the hotel obliged by serving ...
hotellet stod til tjeneste med å servere ...
• he obliged us with a song
han underholdt oss med en sang
• would you oblige at the piano?
kunne du tenke deg å spille piano for oss?
much obliged! (også spøkefullt) tusen takk! , takk skal du ha!
be obliged to være forpliktet til være tvunget til, være nødt til
be obliged to somebody stå i takknemlighetsgjeld til noen
oblige oneself forplikte seg

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce oblige kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki oblige kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. oblige diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.