merit

\'merit
1. noun
1) (the quality of worth, excellence or praiseworthiness: He reached his present position through merit.) fortjeneste, utmerkelse
2) (a good point or quality: His speech had at least the merit of being short.) fortrinn
2. verb
(to deserve as reward or punishment: Your case merits careful consideration.) fortjene, gjøre seg fortjent til
- meritorious

fortrinn

I
subst. \\/ˈmerɪt\\/
1) fortjenstfullhet
• a work of great merit
et svært fortjenstfullt arbeid
2) fortreffelighet, fremragende dyktighet
• her great merit was obvious
hennes fremragende dyktighet var åpenbar
3) verd, verdi
• there is not much merit in that
det er ikke mye å være stolt over
4) fortrinn, fordel, (god) egenskap, (god) kvalitet
• the book has its merits
boken har sine kvaliteter
5) (kirkelig) forklaring: gode gjerninger som gir rett til belønning
make a merit of regne til egen fortjeneste (fremstille eller anse (egne handlinger) som prisverdige)
merits fortjeneste (om juridisk sak e.l) faktiske omstendigheter, faktiske forhold
• the merits of the case
det virkelige saksforholdet, de foreliggende fakta
merits and demerits fortrinn og mangler
on its merits på saklig grunnlag, ut fra saklige hensyn, rent objektivt
• judge something on its merits
bedømme noe rent objektivt, bedømme noe på saklig grunnlag
the Order of Merit fortjenstorden (i Storbritannia)
promotion by merit forfremmelse på grunnlag av dyktighet\\/kvalifikasjoner
II
verb \\/ˈmerɪt\\/
fortjene, gjøre seg fortjent til, være verdig

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce merit kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki merit kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. merit diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.