king

kiŋ
noun
1) (a male ruler of a nation, who inherits his position by right of birth: He became king when his father died; King Charles III.) konge
2) (the playing-card with the picture of a king: I have two cards - the ten of spades and the king of diamonds.) konge
3) (the most important piece in chess.) konge
•
- kingdom
- kingly

- kingliness

- kingfisher

- king-sized

- king-size

konge

I
subst. \\/kɪŋ\\/
1) konge (også overført), kong
2) (i kortspill, sjakk e.l.) konge, dam (i damspill)
3) (botanikk) hovedrot
fit for a king høvelig for en konge
the king of... (også reklame) verdens beste...
• the king of soaps
verdens beste såpe
the king of beasts dyrenes konge, løven
the king of birds fuglenes konge
the King of Kings kongenes konge, Kristus
Kings (bibelsk) Kongebøkene
the King\'s English korrekt engelsk, forklaring: anerkjent språkbruk i Storbritannia (særlig i England)
• abuse the King\'s English
mishandle det engelske språket
king\'s pawn (sjakk) kongebonde
Most Gracious King vår aller nådigste konge
oil king oljemagnat
the three Kings (bibelsk) de tre vise menn, de hellige tre konger
II
verb \\/kɪŋ\\/
gjøre til konge
king it opptre som konge, spille konge herske, regjere

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce king kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki king kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. king diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.