impulse

noun
1) (a sudden desire to do something, without thinking about the consequences: I bought the dress on impulse - I didn\'t really need it) impuls, innfall
2) (a sudden force or stimulation: an electrical impulse.) impuls, (strøm)støt
•
- impulsive
- impulsively

- impulsiveness

impuls
--------
lune
--------
nykke

subst. \\/ˈɪmpʌls\\/
1) impuls, instinkt, drift
• he is a man of impulse
han er et impulsivt menneske
2) innskytelse, impuls
• (acting) on an impulse he turned to the left
på impuls gikk han til venstre
3) (fysikk og overført) støt, puff (fremover), fart
• she added impulse to the project
hun gav prosjektet et puff fremover
4) (instinktiv) lyst, trang, impuls
• he was seized with an impulse to kiss her
han ble grepet av en plutselig lyst til å kysse henne
5) (elektronikk eller fysiologi) impuls
6) (teknikk) impuls, bevegelsesmengde
act on the impulse of the moment følge øyeblikkets innskytelse
give an impulse to sette fart på\\/i, stimulere
on (an) impulse på impuls
• I bought the dress on (the) impulse
jeg kjøpte kjolen på impuls

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce impulse kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki impulse kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. impulse diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.