encounter

1. verb
1) (to meet especially unexpectedly: She encountered the manager in the hall.) møte (tilfeldig), støte på, treffe
2) (to meet with (difficulties etc): I expect to encounter many difficulties in the course of this job.) møte/treffe på (vanskeligheter)
2. noun
1) (a meeting: I feel that I know him quite well, even after a brief encounter.) (tilfeldig) møte
2) (a fight: The encounter between the armies was fierce.) trefning, sammenstøt

møte

I
subst. \\/ɪnˈkaʊntə\\/, \\/enˈkaʊntə\\/
1) (tilfeldig) møte, sammentreff
2) konfrontasjon, sammenstøt
II
verb \\/ɪnˈkaʊntə\\/, \\/enˈkaʊntə\\/
1) støte på, møte (tilfeldig), treffe (på)
• I encountered an old friend on the train
2) møte, komme ut for, støte på
• we have encountered certain difficulties
vi har støtt på visse problemer
3) støte sammen med, komme i kamp med

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce encounter kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki encounter kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. encounter diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.