coin

koin
1. noun
(a piece of metal used as money: a handful of coins.) mynt
2. verb
1) (to make metal into (money): The new country soon started to coin its own money.) lage penger, (ut)mynte, prege
2) (to invent (a word, phrase etc): The scientist coined a word for the new process.) dikte opp, finne på
•
- coinage

mynt
--------
prege

I
subst. \\/kɔɪn\\/
1) mynt, pengestykke, penger (hverdagslig)
• false coin
falsk mynt\\/falske penger
2) (på mynt) preg
3) (gammeldags) hjørnestein, kile
flip\\/toss a coin kaste mynt og krone
the other side of the coin medaljens bakside, den andre siden av saken
pay a person back in his own\\/the same coin (overført) betale \\/ gi igjen med samme mynt
ring a coin teste en mynt på klangen
II
verb \\/kɔɪn\\/
1) mynte, prege
2) (overført) slå mynt på
3) finne på, dikte (opp), lage
• coin a word
lage et ord
coin money eller coin it (hverdagslig) tjene penger som gress, håve inn penger, tjene grovt med penger
coin one\'s brain leve på sitt gode hode
to coin a phrase for å si det på en litt original måte (sagt ironisk etter å ha brukt en klisje)

İngilizce - Norveçce sözlüğünde İngilizce coin kelimesinin Norveçce manası nedir? İngilizce dilindeki coin kelimesinin Norveçce dilindeki manasını yukarıda okuyabilirsiniz. coin diğer dillerde anlamlarına aşağıdan ulaşabilirsiniz.